Hopp til hovedinnhold
Plakat for New Year's Eve (2011)

New Year's Eve

Film
3

Eg får inntrykk av at New Year’s Eve vil gjere for nyttårsaftan det Love Actually gjorde for jula. Mange historier, mange kjende ansikt og ei høgtid som skal samle det heile. For meg blir forsøket litt halvhjarta.

Handlinga følger ei rekke menneske i New York fram mot midnatt. Nokon leitar etter kjærleik, andre vil ordne opp i noko eller få ei ny byrjing. Times Square og nedteljinga gir dei ulike historiene eit felles haldepunkt.

Det er stjernespekka. Robert De Niro, Michelle Pfeiffer og Halle Berry er berre nokre av namna. Men det betyr ikkje så mykje når filmen ikkje skaper ei særleg stemning hos meg. Eg ser kva slags kjensle han er ute etter, utan at eg sjølv kjem heilt dit.

Richard Propes er mykje strengare på The Independent Critic (theindependentcritic.com). Han meiner dei mange historiene gir for lite rom til menneska, og at små rørande augneblikk raskt blir gløymde. Det er ei innvending til sjølve oppskrifta, ikkje berre til dei enkelte scenene.

Eg synest ikkje New Year’s Eve er direkte dårleg. Han gir meg berre lite av det som skulle gjere akkurat denne kvelden spesiell.