Eg likar bakgrunnshistoria om at eit AI hamnar utanfor menneskeleg kontroll og planlegg å eliminere alle menneske. Sjølv om denne typen tema ser ut til å ha dukka opp i mange andre filmar, fungere vrien som var gjort her godt. Måten identiteten og ambisjonen til dette vonde AI-et blir forklart i byrjinga og utvikla seg vidare.
Det er fint å sjå at ein svært intelligent robot som utviklar menneskelege kjensler, og som vert venn med ei menneskeleg jente og reddar verda i lag med ho.
Eg merkar likevel at det er ein barriere mellom roboten og jenta når det gjeld kjenslene dei har. Filmen kunne ha stukke djupare i utforskinga av vennskapen her. Jenta handlar alltid forsettleg og bryr seg ikkje om tankane til andre. Ho har mangel på forståing for andre og er ofte i dårleg humør. Nokon gonger verkar kjenslene å auka temperaturen i filmen, men dei sluttar brått på grunn av dei forferdelege eigenskapane til jenta. Ho er sint på verda og tek ikkje tak i sine eigne problem.
Denne filmen har ei god bakgrunnshistorie, og eit stort potensiale for å bli bra. Filmen legg vekt på karakteristikken til jenta som opprørar. Kanskje vinklinga er for å prøva å gjera ho edel, og eg trur dette er eit dristig forsøk som forten litt skryt. Men samtidig er resultatet at innstillinga gir meir negative effektar på filmane enn positive.
Animasjonen er lekker, og det verkar som ein storfilm som Netflix har lansert her. Heile greia med at roboten utforskar sitt arsenal, og at det sidan må bli brukt, er ein spennande del av filmen, så eg skal ikkje avfeie Next Gen fullstendig.