
Nobody's Fool
Nobody’s Fool finn ei fin blanding av drama og komedie. Eg likar når desse sidene får gli over i kvarandre, og her fungerer det nokså godt. Likevel stoppar begeistringa mi eit stykke før filmen er over.
Sully (Paul Newman) lever eit liv med småjobbar og lite ansvar. Når den vaksne sonen dukkar opp med sin eigen familie, må han igjen forhalde seg til rolla som far. Han får også eit barnebarn å bli kjend med.
Det er eit utgangspunkt som gir rom for både humor og alvor. Filmen fungerer best for meg som denne blandinga. Han har nok til at eg likar å følge han, men eg finn ikkje heilt det ekstra som gjer at eg blir meir engasjert.
Cian McGrath trekker på Frame Rated (framerated.co.uk) fram at hovudpersonen ikkje gjennomgår ei enkel forvandling til ein betre mann. Endringane er små og stemmer med den han er. Det er ein kvalitet det går an å verdsette, også når filmen som heilskap ikkje treffer meg like sterkt som han treff meldaren.
