
Ocean's Twelve
No har eg venta i eit halvt år på å få sett oppfølgaren til Ocean's Eleven. Ikkje fordi eg trudde han skulle vere spesielt god, men fordi eg hadde sett den førre filmen og ville halde fram.
Og har du først starta på noko, så skal det avsluttast. Som spenningsfilm er det ingenting nytt her, og heller ikkje som komedie eller krim. Fordi dette var ein Ocean's-film.
Omtalen på The Canon Review (thecanonreview.blogspot.com) finn meir glede i enkelte skodespelarprestasjonar enn i sjølve kupphistoria. Matt Damon blir framheva, men eit rotete manus og ujamt tempo trekker ned. Det er ei meir detaljert forklaring på kvifor ein stor og blank oppfølgar ikkje nødvendigvis blir noko stort. Eg såg han mest fordi eg allereie hadde byrja på serien. Kjensla av å ville halde fram er ikkje det same som at neste film gir noko nytt.
