
Office Space
Eit gjensyn med kontorrottene i Initech var eit fint gjensyn. Dette er ein komedie som eg kan sette godt pris på. Ingeniørnerdar på kriminelle avvegar. Idiotiske sjefar og konsulentar. Tronge kontoravlukke og ulykkelege liv. Likskapane til Dilbert er eit par, men Dilbert blir kontorhumor heile tida, og Office Space tar det nokon hakk lengre.
Det eg kanskje likte best med filmen er måten dei har brukt rap-musikk til å gjere desse pysete mennene i kvit skjorte, slips og svart bukse til tøffe, valdelege skurkar. Og filmen som ein tale for det som skal til for å bli lykkeleg.
På Those Guys That Review Stuff (tgtrs.wordpress.com) blir det lagt vekt på at den absurde utviklinga likevel kjennest som ei naturleg følge av korleis folk blir behandla på jobb. Små frustrasjonar gir næring til større opprør. Det passar godt med gleda mi over dei forsiktige kontormennene som brått opptrer som tøffingar. Musikken gjer kontrasten morosam, men det ligg òg noko attkjenneleg under. Dei vil ha kontroll over eigne liv i eit system som stadig tek den frå dei.
