
Okja
Eg såg fram til Okja. Dette kunne bli ein finurleg eller artig film på Netflix, med eit stort prosjekt og mange gode skodespelarar. I staden fell han flat. Eg kjedar meg meir enn eg blir underhalden.
Mija (Ahn Seo-hyun) har vakse opp i dei sørkoreanske fjella saman med det store griseliknande dyret Okja. Dyret tilhøyrer eit selskap som no vil ha det tilbake. Jenta vil ikkje gi slepp på venen sin og prøver å hindre at dei blir skilde.
Det er eit utgangspunkt med plass til både eventyr, humor og alvor. For meg blir ikkje desse moglegheitene til ei engasjerande historie. Ressursane og namna er på plass, men interessa mi blir ikkje halden oppe av den grunn.
James Berardinelli på ReelViews (reelviews.net) meiner Bong Joon-ho får sjangerskifta til å fungere utan at dei kjennest klossete. Han blir også rørt av bandet mellom jenta og dyret. Det er eit heilt anna utbyte enn eg får.
Eg hadde håpa at det merkelege skulle gjere filmen morosam å følge. Det er nettopp avstanden mellom den forventinga og den flate opplevinga som blir skuffande.
