
Ondskan
Ondskan er eit godt drama. Han er fæl og kjem tett på enkelte stader. Det er også mykje av styrken hans.
Erik Ponti (Andreas Wilson) blir send til ein internatskule etter problem med vald. Der møter han eit system der dei eldre elevane har makt over dei yngre. Å unngå vald blir dermed noko meir vanskeleg enn berre å bestemme seg for å slutte med henne.
Det ubehagelege høyrer til i historia. Eg likar at filmen ikkje gjer avstanden mellom meg og det som skjer, for stor. Når makta mellom elevar blir slik, er det nettopp dei nære situasjonane som kan vise kva ho gjer med menneska.
På The Fresh Films (thefreshfilms.com) blir filmen omtala som eit sterkt karakterdrama. Meldinga har atterhald ved forenkla biroller og retninga i regien, men finn fleire gripande parti. Det støttar det positive inntrykket mitt utan å late som filmen er utan problem.
For min del er dette eit drama som fungerer. Dei fæle stundene er ikkje noko eg må sjå bort frå for å like filmen. Dei er ein del av grunnen til at eg synest han er god.
