Hopp til hovedinnhold
Plakat for One Hour Photo (2002)

One Hour Photo

Film
3

Me møter Sy Parrish, ein einsam og pertentlig fotoarbeidar. Meininga med livet hans er kvardagen bak disken på supermarknaden, der han framkallar fotografi for andre.

Robin Williams er noko heilt anna enn sitt vanlege vesen i One Hour Photo. Han let Sy snike vere ein meir og meir urovekkande figur. Robin Williams gjer Sy både trist og farleg. Særleg når han klamrar seg til draumen om den perfekte familien. Ein draum han førestiller seg gjennom bilda av Yorkin-familien.

Tempoet i filmen er lågt. Filmen er steril. Lik Sy sitt kjensleliv. Men så slår det sprekker.

Regissøren let vere å sjokkere, men går heller for psykologisk spenning. Eg sat att utan heilt å tru på dei rollene kring Sy. Det er mest Robin Williams som held filmen. Han gjer Sy levande. Elles blir dette meir ein film kan anarkjenne for forsøket, heller bli imponert av.

Robin Williams si tilbakehaldne framstilling får òg mykje ros frå Pete Kirkpatrick’s Reviews (petekirkpatrickreviews.wordpress.com). Kirkpatrick framhevar kor mykje Robin Williams uttrykker gjennom kropp og ansikt, medan han meiner bakgrunnen til Sy blir behandla for overflatisk mot slutten. Det støttar noko av inntrykket mitt. Skodespelaren får fram både einsemda og det urovekkande, sjølv når historia rundt han ikkje gir like mykje tilbake.