
Pāfekuto Burū
Eg trudde eg hadde sett denne, men han låg ikkje i loggen. So då såg eg han iallfall no.
Pāfekuto Burū er ein japansk psykologisk thriller frå 1998, regissert av Satoshi Kon. Mima er ein popsongar som bestemmer seg for å satse på skodespelarkarriere. Frå det premisset blir ho dratt inn i ei historie om forfølging, vald og psykisk forstyrring.
Dette er ein god anime som blandar psykologisk thriller inn i ei historie om ei popstjerne som vil bli filmstjerne. Overgangen blir ikkje lett for Mima. Ho får ei lita rolle i ein seksuelt lada krimiserie, men byrjar å slite med dei aukande krava i jobben. Ho er uviss på om ho burde ha forelete popgruppa si. Og ho sit med eit inntrykk av at nokon forfølger ho. Så finn ho ein blogg som visstnok skal vere skrive av henne sjølv.
Etter kvart byrjar grenser å forsvinne. Det er tidvis forstyrrande på ein god måte. Kva er minne, kva er fantasi, kva er det som faktisk skjer? Filmen skal spegle uvissa til Mima.
Uvissa treng ikkje bety at filmen er utan orden. Jasper Sharp på Midnight Eye (midnighteye.com) meiner at det ligg ein fast indre logikk under forvirringa, og at filmen toler nye gjensyn. Han framhevar kor effektivt animasjonen skaper ein mørk thriller. Det er ein interessant tanke. Me kan miste oversikta saman med Mima, medan filmen sjølv veit kva han gjer.
På førehand veit eg ikkje kva filmen utviklar seg mot, men denne uvissa passar meg godt. Det er ikkje sikkert eg ville likt Pāfekuto Burū like godt om eg hadde visst hendingsforløpet.
Animasjonen er enkel og realistisk. Det passar til alvoret. Mima og personane rundt henne verkar menneskelege.
Filmen er ikkje perfekt, men han er merkeleg og spennande og urovekkande. Det er nok til å gjere inntrykk.
