
Pain Hustlers
Emily Blunt er det som stikk seg ut i Pain Hustlers. Liza Drake (Emily Blunt) er ein interessant person å følge, også når eg synest filmen rundt henne gjer litt for mykje av seg.
Ho er ei mor som treng pengar og får ein sjanse i legemiddelbransjen. Sal av smertestillande blir vegen inn i eit miljø der det er store pengar å tene. Det blir også stadig vanskelegare å halde avstand til kva salet faktisk betyr for andre.
Eg blir engasjert. Samtidig skulle eg ønske filmen var kortare og litt meir jordnær. Det er nok stoff her utan at det treng å bli så mykje show rundt det. Eg vil heller komme tettare på det som skjer enn å sjå endå ei framheving av kor vilt alt har blitt.
Robert Daniels skriv på RogerEbert.com (rogerebert.com) om blandinga av liksomdokumentar og scener med festing og overforbruk. Han meiner filmen ikkje heilt finn ei form han klarar å gjennomføre. Det er ein konkret del av opplegget som også gjer ønsket mitt om ei strammare forteljing relevant.
Emily Blunt held mykje av interessa oppe. Eg får ein film som fengar, men som kunne ha vunne på å stole meir på hovudpersonen og mindre på showet rundt.
