Hopp til hovedinnhold
Plakat for Ping Pong Summer (2014)

Ping Pong Summer

Film
3

Eg vil helst kalle Ping Pong Summer ein sommarkomedie. Stemninga er mykje av poenget, med handlinga lagd til 1985 og mange referansar til tiåret. Det kan eg like. Eg saknar berre litt meir kjensler i oppveksthistoria.

Rad Miracle (Marcello Conte) reiser med familien på ferie til Ocean City. Han er oppteken av bordtennis og hiphop, men må også finne seg til rette blant andre ungdommar. Sommaren byr på både forelsking og ein rival på den andre sida av bordet.

Eg får glede av tidsbildet og dei mange påminningane om 1980-talet. Det er nok til at eg likar filmen. Men det hadde vore fint om historia om å vekse opp fekk like stor kraft som nostalgien.

Simon Abrams meiner på RogerEbert.com (rogerebert.com) at filmen er svært oppteken av kor merkeleg 1980-talet ser ut i ettertid. Han finn nokre små augeblikk som nesten gir all rariteten ei kjenslemessig meining. Det er interessant når eg sjølv gjerne ville hatt meir av den delen.