Hopp til hovedinnhold
Plakat for Play Misty for Me (1971)

Play Misty for Me

Film
3

Eg har sett fleire Clint Eastwood-produksjonar frå syttitalet med handling på vestkysten og eit format som ikkje verkar spesielt dyrt. Play Misty for Me høyrer til desse. Eg likar historia, som gradvis blir meir spennande.

Ein radioprogramleiar i Carmel møter ei kvinne som ofte ringer og ber han spele den same songen. Etter eit kort forhold vil ho ha ein langt større plass i livet hans enn han ønsker. Avvisingane gjer ikkje at ho trekk seg roleg tilbake.

Det er oppbygginga eg får mest ut av. Filmen treng ikkje starte med den største trusselen. Når forholdet blir vanskelegare, veks også spenninga. Mot slutten har historia fått noko å bruke det på.

Roger Ebert meiner på RogerEbert.com (rogerebert.com) at filmen skapar uro også i vanlege scener på dagtid. Han legg vekt på at kvinna kan gjere kva som helst, framfor at historia berre må overraske. Det gir eit konkret perspektiv på den gradvise oppbygginga.

Eg fekk ein grei thriller med ei historie som fungerer. Play Misty for Me viser at eit avgrensa opplegg kan gi spenning når filmen bruker tid på å la situasjonen endre seg.