Hopp til hovedinnhold
Plakat for Pleasantville (1998)

Pleasantville

Film
4

Eg fekk ikkje med meg starten, men likevel nok til å føre filmen opp på lista over sette filmar. Det eg såg var ei blanding av interessant bildeteknikk og ei småkjedeleg historie.

Fargane, hovudsakleg svart-kvit med innslag av sterke fargar i blant, er godteri for auge. Ideen er som ei gamal situasjonskomedie, som ikkje eigentleg eksisterer, interessant nok når nokon blir fanga der.

Jerry Saravia på Jerry Saravia on Cinema (jerrysaravia.blogspot.com) meiner fargane er meir enn flott dekor. Han knyter dei til personar som oppdagar nye sider av livet, og rosar korleis skodespelarane gradvis bryt med dei enkle stereotypane. Det gir noko å tenke på ved bildeteknikken eg likar så godt. Eg såg ikkje starten og vart mindre engasjert i historia, men denne lesinga viser kor tett det visuelle kan vere tenkt saman med utviklinga til personane.