Hopp til hovedinnhold
Plakat for Rabbit of Seville (1950)

Rabbit of Seville

Film
3

Det går unna i svingane når Bugs Bunny dukkar opp som barberar på ein operascene. Rabbit of Seville er bygd opp rundt musikk og timing, og det heile er stramt koreografert. Alt går i takt med Rossini.

Likevel sit eg igjen utan å tenke at det var så mykje betre enn midt på treet. Det er mykje opera og lite av det eg likar best med Bugs Bunny. Som er dei frekke kommentarane og barnlege humoren. Dette kjennest meir som noko vaksne vil like, heller enn noko som får meg til å le.

Eg tek det for det det er, ein solid kortfilm med god musikk. Men som underhalding traff det ikkje heilt.

Den ordlause humoren veg tyngre på joethemaniac (joethemaniac.wordpress.com). Omtalen meiner samanfallet mellom musikken og påfunna meir enn veg opp for mangelen på ordspel, og rosar kor mykje slapstick scenerekvisittane gir rom for. Eg beundrar også timinga, men ler ikkje like godt av resultatet. Det presise samspelet kan vere imponerande utan heilt å erstatte dei frekke kommentarane eg helst vil ha frå Bugs Bunny.