
Rabid
Eg har sikkert nemnt det før, men det skadar ikkje å gjere igjen, David Cronenberg er ein av mine favorittregissørar. Heldig som eg er finst det framleis usette filmar i filmografien hans. Rabid er ein av dei tidlegare bragdene hans. Det er ei sak som blander inn eit zombieliknande utbrot i mindre skala med ein idé om mutasjon. Stemninga er til å ta på. Karakteren er kanskje urettferdig høg samanlikna med andre David Cronenber-filmar, men sett opp mot det andre eg såg i oktober 2008 så er han velfortent.
Intensiteten er også ein hovudgrunn til begeistringa på Goregirl’s Dungeon (goregirl.wordpress.com). Der blir dei praktiske effektane og dei velbygde kaosscenene rosa, men også Marilyn Chambers si blanding av styrke og sårbarheit. Det minner om at stemninga kjem frå meir enn sjølve mutasjonen. David Cronenberg lèt ei kroppsleg forandring spreie uro utover i omgjevnadene, samtidig som me har eit menneske å følge midt i alt saman.
