Hopp til hovedinnhold
Plakat for Robin Hood: Prince of Thieves (1991)

Robin Hood: Prince of Thieves

Film
3

Det er noko å sjå filmar frå 1990-talet, særleg når eg sjølv var ung då. Denne versjonen av Robin Hood har store mengder eventyr og kjende.

Men det er ting som skurrar også. Kevin Costner prøver å vere heilt utan aksent, og klarer aldri heilt å overtyde som den legendariske fredlause. Historia strekker seg over meir enn to og ein halv time, men det skjer for lite til at lengda kan bli rettferdiggjort.

Alan Rickman er derimot filmen sitt høgdepunkt. Han kastar seg ut i rolla som sheriffen av Nottingham med galskap og komikk som løftar kvar scene han er med i. Morgan Freeman tilfører sjarm som Robin sin følgesvein, men mykje rundt han verkar påkosta og unødvendig.

Skilnaden mellom helt og skurk blir endå meir tydeleg på CrudeReviews (jonphox.wordpress.com). Omtalen finn Kevin Costner flat, men rosar korleis Alan Rickman fyller både replikkar og rørsler med trugsmål og komikk. Skribenten er likevel langt meir begeistra for eventyret som heilskap enn eg er. Me møtest først og fremst i sheriffen, som stadig gir filmen den energien hovudpersonen ikkje heilt maktar å levere.

Som eventyr fungerer filmen tidvis, med store slott, mørke skogar og eit snev av magi, men tonen er ujamn. Me veit aldri heilt om dette er meint å vere seriøst eller sjølvbevisst tull. For min del landar det ein stad midt imellom.