Hopp til hovedinnhold
Plakat for Rope (1948)

Rope

Film
4

Rope er kanskje mest kjent for sitt inntrykk av å vere ei einaste lang taking. Den observante vil legge merke til overgangane, men eg kan ikkje nekte for at det er imponerande filming og speling. Det er som å sjå teater på film, men for meg imponerer det ekstra. Kameraføring og lys må vere klare, og skodespelarane må stå klare for nærbilde. Kameraet er planlagt slik at det fangar det viktigaste.

Alfred Hitchcock har hatt dyktige folk å gjere med. James Stewart kjem seint inn i bildet. Dei andre som er til stades, har då gitt oss eit godt inntrykk av rollefiguren hans. Det lever han godt opp til. Sånn elles er dette ein snakkefilm av typen eg set pris på, men han mangla litt spiss. I små periodar er det lite engasjerande, og ingenting overgår sjølve ideen. Ut frå forventingane eg hadde var det eit lite vonbrot, men filmen er framleis god.

For Keegan Malan på Keegan’s Substack (keeganmalan.substack.com) gir dei lange takingane meir enn teknisk imponerande film. Han meiner dei lèt mistanken til James Stewart sin figur vekse sakte til spenninga toppar seg. Eg ser godt korleis grepet er meint å verke, men blir ikkje like oppslukt heile vegen. Beundringa for planlegginga og gjennomføringa er sterkare enn engasjementet i nokre av dei lange samtalane.