
Rosemari
Rosemari treff med kjenslene sine. Ei ung jente vil finne ut kvar ho kjem frå, og filmen gir denne leitinga menneske eg har lyst til å følge. Gode skodespelarar gjer mykje av arbeidet.
Rosemari (Ruby Dagnall) blei funnen som nyfødd på eit hotelltoalett. Seksten år seinare oppsøker ho Unn Tove (Tuva Novotny), kvinna som fann henne. Dei byrjar å leite etter dei biologiske foreldra hennar.
Opphavet blir noko meir enn ei opplysning som manglar. Det er ein del av spørsmålet om kven Rosemari er, og kva andre har valt på hennar vegner. Eg likar at historia kan ta tak i desse kjenslene gjennom eit konkret møte og ei leiting.
Geir Kamsvåg rosar særleg Ruby Dagnall på Cinema (cine.no). Han meiner ho imponerer i hovudrolla, og at filmen får til både komikk og sorg. Det er eit godt perspektiv på samspelet mellom skodespelarane og historia.
For min del er dette eit ungdomsdrama som fungerer godt. Eg bryr meg om det Rosemari vil finne ut, og opplever at filmen har kjensler som når fram.
