Hopp til hovedinnhold
Plakat for Rosemary's Baby (1968)

Rosemary's Baby

Film
3

Før eg såg Rosemary's Baby hadde eg ein mistanke om at det kom til å bli nokre teite scener i filmen, som ein fæl, djevelsk baby som skulle terrorisere folk. Men det skjedde ikkje.

Rosemary's Baby var betre enn forventa, og eg slapp både grufulle og dårlege modellar som flaksa rundt og ein teit baby. Men ein ting filmen ikkje klarte å oppnå, var å skremme meg. Det er heller sjeldan slike filmar klarar det i mitt tilfelle.

Det som blir halde utanfor biletet, er sentralt i omtalen på The Art of Joe Crouch (theartofjoecrouch.blogspot.com). Der blir slutten lesen gjennom reaksjonen til Rosemary, medan det usette lèt tvilen stå att. Det er nett ein slik retning eg er glad filmen tek, framfor å vise fram ein elendig modell av eit monster. Omtalen finn avslutninga uhyggeleg. Eg blei ikkje skremd, men fråværet av det eg frykta skulle bli teit, gjorde underhaldninga betre.

Skodespelarprestasjonane var i nokre tilfelle ikkje heilt topp heller, men var i det store og heile ikkje noko problem, og underhaldninga var god.