Hopp til hovedinnhold
Plakat for School of Rock (2003)

School of Rock

Film
3

School of Rock treff meg med musikkgleda og det barnlege. Jack Black er også i sitt ess.

Det handlar om energi. Jack Black som Dewey Finn er så fullt av liv at det smittar over på både skodespelarane rundt han og publikum. Og når eg først har akseptert premisset. Som er ein vaksen fyr som lyg seg til ein lærarjobb for å starte eit rockeband med ein gjeng skuleungar. Så blir dette ei reise der musikken er drivkrafta. Humoren ligg tett på det absurde. At filmen tek seg sjølv lite høgtideleg, gjer han endå meir sjarmerande.

Har du lite til overs for Jack Black sin stil, kan det fort bli mykje.

Som underhaldning funkar dette betre enn mykje anna i same sjanger.

Musikkgleda får også ros av Susan Granger på Susan Granger Reviews (susangranger.com). Ho meiner filmen har både satirisk humor og hjarte, og at dei musikalske evnene til barna gir noko ekte under det openbert oppdikta premisset. Det passar godt med kvifor eg blir med på leiken. Jack Black set mykje av tonen, men energien får endå meir å spele på når ungane faktisk blir ein del av musikken.