Hopp til hovedinnhold
Plakat for Sennen joyû (2002)

Sennen joyû

Film
3

To dokumentarfilmskaparar har oppsøkt eit pensjonert ikon av ein kvinnelege skodespelar, og får lov til å intervjue henne. Ho fortel så livshistoria si der privatlivet og filmane går over i kvarandre. På stadig jakt etter sin første kjærleik jagar ho gjennom film etter film, med filmskaparane på slep.

Sennen joyû er som mange filmar i ein. Han er fullproppa med surrealistiske trekk utan at det går på rekning av den triste historia om ei ung jente som blir vaksen, og deretter gammal, og som går glipp av gledene i livet i si evige jakt.

Eg klarar sjeldan å skape ei emosjonell tilknyting til animerte karakterar, og det gjorde at eg ikkje fekk så mykje ut av denne filmen heller.

For Jaime Rebanal på Cinema from the Spectrum (cinemafromthespectrum.com) er animasjonen tvert imot ein viktig grunn til at historia rører så sterkt. Han meiner blandinga av minne og fiksjon får ein verknad som ville vore vanskeleg å gjenskape med verkelege skodespelarar. Eg kan anerkjenne kor originalt dette er utan å kjenne den same nærleiken. Omtalen viser kor ulikt nettopp den animerte forma kan verke på det kjenslemessige utbyttet.

I ettertid tenker eg først og fremst på dette som ein original og eventyraktig, men trist film.

Filmen heiter Millennium Actress på engelsk.