Hopp til hovedinnhold
Plakat for Shutter Island (2010)

Shutter Island

Film
4

Historia byrjar med å gi deg eit inntrykk at av noko verkeleg er feil på den sokalla øya. Deretter utviklar det seg med ei vag tilnærming til intrigane i historia. Filmen legg opp til at du antar og gjettar på kva sanninga er.

Når historia utviklar seg til at du trur at du har funne ut kva det handlinga består av, så viser det seg at det stemmer, men at det totale bilde du har skapt deg er feil.

Skodespelet er godt og regissøren Martin Scorsese har gjort ein god jobb her med blant anna Leonardo DiCaprio. Du får eit nært forhold til dramaet, karakterane og dei små delene av handlinga som held hjernen din aktiv.

Musikken og lydbruken er stemningsfull. Eit orkestra med brummane bass ligg som eit trykkande lok over det heile. Brått blir det musestille og ei ubehageleg stille.

Denne filmen kan sjåast med ei glede for detaljane. Det er tilfredsstillande det som kjem ut av samanhengen. Mysteriet er eit godt eit, som utviklar seg frå start til slutt.

Puslespelet blir også trekt fram på Fred Ut, Sønn (fredut.wordpress.com). Der blir Martin Scorsese rosa for å legge bitane så omhugsamt på plass at filmen unngår å bli ein billig gimmick. Det er nettopp samanhengen eg set pris på. Små detaljar som først verkar uklare, får ei meining etter kvart, og mysteriet gir meir tilbake enn berre svaret på kva som eigentleg har skjedd.