Hopp til hovedinnhold
Plakat for Snøsøsteren (2024)

Snøsøsteren

Film
3

Snøsøsteren er ein ganske standard, men god julefilm. Han har tema som treff det sentimentale, samtidig som det er hyggeleg og mykje julestemning. Det fungerer godt nok innanfor den typen film han er.

Julian (Mudit Gupta) har mist storesøstera og gleder seg ikkje til jul. Så møter han Hedvig (Celina Meyer Hovland), som har ei heilt anna forventning til høgtida. Vennskapet gir han noko nytt i ei tid som elles er prega av sorg.

Det er også mystikk her. Filmen gir meg noko å lure på, ikkje berre ei kjensle som skal kome. Då får dei små grå litt å arbeide med ved sida av det sentimentale.

Øyvor Dalan Vik på Periskop (periskop.no) framhevar filmen som vakker og rørande, men meiner nokre grep kunne vore betre gjennomarbeidde. Ho legg også vekt på at sorg er noko barnefilm må kunne ha plass til. Det er eit relevant utgangspunkt for denne historia.

Eg synest nivået er godt til å vere ein julefilm. Snøsøsteren gir både hygge, stemning og eit lite mysterium, utan at eg opplever han som noko veldig nytt. Det er ein film som fungerer fint i den ramma eg såg han for.