Hopp til hovedinnhold
Plakat for Sommarnattens leende (1955)

Sommarnattens leende

Film
3

Ingmar Bergman har gitt meg alt frå svært gode filmar til heilt greie opplevingar. Sommarnattens leende fungerer der og då, men er ikkje ein film eg vil bruke mange tankar på etterpå. Det er omtrent som sommaren historia høyrer til. Me møtes ei stund og går kvar til vårt.

Fleire par med usikre forhold og andre interesser møtest på landet. Gamle forelskingar, sjalusi og nye moglegheiter gjer det vanskeleg å halde seg til dei rollene dei hadde tenkt å spele. Filmen lar kjærleik og sosiale forventningar komme i vegen for kvarandre.

Eg får ein grei film ut av dette. Det er noko å like medan historia går, utan at ho blir spesielt viktig for meg. Det treng ikkje vere ein feil i seg sjølv. Alle filmane til ein regissør må ikkje få same plass i hovudet.

Omtalen på By the Rivers of Babylon (dcornelius-babylon.blogspot.com) legg meir vekt på korleis reglar og klasse hindrar personane i å nyte livet. Skribenten ser ei blanding av lyst og vemod. Det er eit større resonnement enn eg sit igjen med, men gir eit perspektiv på forviklingane.

For meg held det at filmen passa då eg såg han. Eg har ikkje behov for å gjere det greie møtet til ein større favoritt.