
Sound of My Voice
Ei historie om eit par som infiltrerer ein kult høyres ut som ein thriller, men Sound of My Voice er meir stillfaren.
Filmen held seg mest i lukka rom. Spenninga ligg i små innslag. Som for eksempel eit blikk som gjer at du byrjar å tvile på kva som eigentleg er sant.
Sound of My Voice har eit preg av lågt budsjett og nedstrippa film. Kameraet er tett på. Dialogen er enkel. Mykje blir overlate til oss som ser.
Eg likte ideen meir enn sjølve gjennomføringa. Fleire trådar kunne ha blitt nøsta opp. Det er ein film iallfall eg vil få meir svar av, men eg får det ikkje.
Likevel er det noko ved stemninga som sit igjen.
Uvissa er både styrken og veikskapen i vurderinga på MediArray (mediarray.wordpress.com). Skribenten likar at me må tvile saman med dei som infiltrerer kulten, men meiner fleire personar er for lite utvikla til at slutten gir eit tilfredsstillande puslespel. Det ligg nær mitt eige problem. Eg vil gjerne sitte att med spørsmål, men treng nok brikker til at dei kjennest verdt å arbeide vidare med.
