Hopp til hovedinnhold
Plakat for Stalker (1979)

Stalker

Film
3

Stalker er mitt andre møte med Andrei Tarkovsky, og også denne gongen er det gjennom science fiction. Filmen ser bra ut og har ei spesiell stemning. Eg var kanskje ikkje heilt klar for lengda, tempoet og den særeigne tonen då eg såg han.

Ein vegvisar tek to menn med inn i eit avsperra område kalla Sona. Der skal det finnast eit rom som kan oppfylle dei inste ønska deira. Vegen dit er usikker, og mennene er ikkje samde om kva dei leitar etter.

David Brook rosar på Blueprint: Review (blueprintreview.co.uk) korleis filmen skapar uro utan å vise farane tydeleg. Han kjenner også på kor tung reisa kan vere å følge, med det langsame tempoet og dei lange samtalane. Det er ein kombinasjon eg kjenner igjen i mi eiga oppleving.

Eg kan setje pris på kva filmen er, utan å bli blåst av banen. Det visuelle og stemninga gir meg mykje. Samtidig er det ein avstand mellom å sjå kvalitetane og å bli heilt teken av det. For meg blir Stalker verande ein god film eg ikkje kjem fullt så nær.