
Striptease
Striptease er ein dårleg film. Enkelt og greit. Grunnen til at eg såg den var ein kombinasjon av tilgjengelegheit og nysgjerrigheit. Filmen oppnådde i si tid stor publisitet på grunn av Demi Moore, som fekk brystimplanter for å spele stripparen i filmen.
Handlinga er det ikkje så mykje å skryte av. Det er eit forsøk på å skape dramatikk rundt karakteren til Demi Moore, som er åleinemor og hamnar i ein vanskeleg situasjon då ho mistar foreldreretten. Ein kongressmann fattar interesse for ho og vil hjelpe til. Men ting går ikkje som dei burde likevel. Demi Moore blir eit offer. Og filmen er ein flopp.
Problemet med alvoret blir tydelegare i omtalen til Roger Ebert på RogerEbert.com (rogerebert.com). Han meiner figuren til Demi Moore blir behandla som ei alvorleg heltinne, medan dei andre personane høyrer heime i ein satire. Det bryt den komiske rytmen. Eg fann lite å hente i dramatikken, og dette er ei mogleg forklaring på kvifor. Filmen prøver å få oss til å ta éin person på alvor utan å gi henne ei verd som støttar den tonen.
