
Sult
Sult frå 2025 er ei krevjande og engasjerande forteljing som tek for seg dei stille, men djuptgripande kampane som kan oppstå når ønsket om barn møter motstand. Kjærleikshistoria utviklar seg raskt til noko meir smertefullt og komplekst, der forskjellen i kva partane ber på, både fysisk og mentalt, blir tydeleg. Ho må gjennom noko kroppen hennar får kjenne, og han, sjølv med barn frå før, verkar til tider fjern i møtet med hennar kamp.
Samtidig er det noko ved hennar val, spesielt som forfattar, som gjer det vanskeleg å fullt ut sympatisere. Ho kjem tett på, men også på ein måte som kan verke forstyrra av eigen agenda. Det er ei historie utan enkle svar, og filmen skal ha for å legge seg nett der, i det ukomfortable og motsetningsfylte. Sult gjer inntrykk, sjølv når eg ikkje heilt veit kva eg skal kjenne på.
Den vanskelege sympatien for Mia blir òg teken opp av Filmblog (filmblog.sysctl.dk). Skribenten rosar Rosalinde Mynster for å gi rom til både tvil og motstridande ønske, sjølv når karakteren handlar lite sympatisk. Omtalen framhevar òg kor ulikt fertilitetsbehandlinga rammar dei to. Det er nett desse spenningane som gjer filmen interessant for meg, sjølv når eg slit med vala hennar.
