
Suzume
Det er nokre typar animefilmar eg stadig kjem tilbake til. Ein av dei er den visuelt pene filmen med overnaturlege element, gjerne med ungdomsromantikk i kjerna. Suzume er ein slik film, og eg sluker det heilt.
Ei ung jente møter ein mann som leitar etter forlatne stader. Ei dør fører vidare til noko overnaturleg, og ho blir med på ei reise for å hindre at farlege krefter slepp gjennom. Den vanlege verda og det fantastiske blir tett knytte saman.
Det er ei blanding eg likar godt. Det fine å sjå på, det overnaturlege som driv historia, og menneska som finn noko i møtet med kvarandre. Her får eg mykje av nettopp det eg håpa på.
På Rachel’s Reviews (rachelsreviews.net) blir filmen framheva som kreativ og overraskande, med eit håpefullt blikk sjølv når historia handlar om katastrofe og tap. Omtalen har også nokre innvendingar, men det positive veg tyngst.
Slik er det for meg også. Suzume er ein film eg gjerne lar ta meg med, utan at eg kjenner behov for å halde han på avstand. Dette er ein av dei filmane som minner meg om kvifor eg kjem tilbake til denne typen anime.
