Hopp til hovedinnhold
Plakat for Tenki no ko (2019)

Tenki no ko

Film
3

Det byrja lovande, med eit vêrfenomen som både var vakkert og mystisk, og ein hovudperson som rømmer frå noko utan at me heilt får vite kva. Eg vart raskt trekt inn filmen. Stemninga er god og det er flotte bileta av Tokyo i regn.

Men etter kvart blei det tydeleg at filmen er meir overflatisk enn djup. Historia ville mykje i starten. Ho ville formidle alt frå kjærleik til klimabekymring. Men det går ikkje. Det blir som at filmen jaktar på kjensler han ikkje gjer seg fortent til.

Klimatemaet er heller ikkje heilt overtydande for Roger Pocock på The View from the Junkyard (junkyard.blog). Han er usikker på om bodskapen kjem klart fram og er godt nok vevd inn i historia. Samstundes blir han langt meir rørt av romantikken og avslutninga enn eg blei. Me ser altså mykje av den same svakheita, men for han veg kjærleikshistoria tyngre enn ho gjorde for meg.

Det er synd, for det visuelle er herleg. Det finst òg glimt av noko større her. Men det held ikkje å berre vere fin å sjå på. Eg sakna ei historie som greip tak.