
The Apartment
The Apartment er ein av desse flotte Billy Wilder-filmane det er så lett å bli glad i. I The Apartment er det Jack Lemmon som styrer showet, bokstaveleg talt ved å tilby leilegheita si med seng der sjefane hans kan ha trygg sex med elskarinnene sine, i byte mot gode referansar som han får av dei.
Det startar som ein passe lystig film, men eg aner at dette skal bli meir. Etter kvart fangar filmen oss i karakterane og problema deira bak den komiske fasaden. Fasaden er veldig mykje til stades gjennom heile filmen. Filmen er ein godt balansert affære og fengjande til dei grader at du håpar filmen har vart i 50 minuttar når han eigentleg har vart i 1 time og 50 minuttar.
På The Postmodern Pelican (postmodernpelican.com) blir einsemda under komikken trekt fram som noko av det viktigaste. Omtalen meiner Billy Wilder finn humor i menneskeleg åtferd utan å miste blikket for det såre. Det passar svært godt med at filmen etter kvart fangar meg i problema bak fasaden. Det lette og det alvorlege held ikkje til i kvar sin film. Dei veks ut av dei same personane, og gjer at eg får lyst til å vere saman med dei lenger.
