
The Cable Guy
Grei film, men Jim Carrey var ikkje akkurat perfekt for rolla som kabelmannen. Han er meir morosam enn sjuk.
Jim Carrey sitt komiske særpreg er nettopp det som fungerer for Scott Mendelson på Mendelson’s Memos (scottalanmendelson.blogspot.com). Han les Chip som ein einsam mann som har lært alt om livet frå TV, og meiner dei vanlege faktene blir urovekkande i ei meir verkeleg verd. Eg opplever Jim Carrey som meir morosam enn skremmande her. Men det er ein interessant tanke at det komiske ikkje berre forstyrrar thrilleren, men kan vere meint som sjølve kjelda til ubehaget.
Dette kunne ha vore ein spennande thriller hadde det ikkje vore for han. Men komedie er det, og komedie var det nok meint å vere. Det eg tykte var kult med filmen var korleis dei hadde sett inn andre kjente folk i handlinga. Kyle Gass i ei mindre rolle som sofagris, Jack Black spelte vennen til Steven M. Kovacs. Owen Wilson hadde ei rolle som daten til Robin, og Ben Stiller dukka opp i ei nyheitssending som mordar. Men så er dette ein Ben Stiller-produksjon, så det er ikkje den største overraskinga.
Skodespelarar som Andy Dick og Janeane Garofalo var også med i The Ben Stiller Show tidlegare på 1990-talet. Det er som ein stor familie.
