Hopp til hovedinnhold
Plakat for The Girl on the Train (2016)

The Girl on the Train

Film
4

Eg får litt Alfred Hitchcock-kjensle av The Girl on the Train. Eit blikk inn i andre sine liv opnar for eit mysterium, og hovudpersonen kan ikkje vere sikker på kva ho veit. Det fungerer godt for meg.

Rachel Watson (Emily Blunt) ser det same paret frå toget kvar dag og lagar seg førestillingar om livet deira. Når kvinna forsvinn, trur ho at noko ho har sett, kan vere viktig. Eigne minne og problem gjer det vanskeleg å vite kva ho kan stole på.

Eg likar at psyken og den personlege situasjonen får så mykje å seie for krimforteljinga. Det blir innvikla på ein måte som held meg interessert. Emily Blunt er særleg god, og gir meg meir enn berre ein person som skal finne eit svar.

Emily Blunt får også ros av Christy Lemire på RogerEbert.com (rogerebert.com). Filmen rundt er ho langt mindre nøgd med. Ho meiner han manglar spenning og forenklar kvinnene.

Eg opplever historia som både spennande og godt spelt. Kombinasjonen av personlege vanskar, krim og usikre minne gir meg ein god thriller.