
The House of Yes
Jackie-O (Parker Posey) er oppslukt av Jacqueline Kennedy. Og av bror sin. The House of Yes har eit opplegg på kanten, med ein humoristisk vri som eg kan like.
Broren kjem heim til familien for å feire Thanksgiving og har med seg den nye forloveden. Det er ikkje ein gjest som blir teken imot med opne armar av alle. Ho blir dratt inn i forhold og hemmelegheiter som familien sjølv har hatt god tid til å venne seg til.
Roger Ebert rosar på RogerEbert.com (rogerebert.com) den knappe dialogen og ordvekslingane som Parker Posey driv fram. Han synest ikkje opplegget gir så mykje når filmen er over, men kjedar seg ikkje medan det står på. Det er eit nyttig skilje mellom gleda undervegs og kva du sit igjen med når filmen er over.
Eg får noko ut av både skodespelarane og den ubehagelege humoren. Det er mange gode folk her. Filmen når likevel ikkje dei store høgdene, så eg endar med ei passe god oppleving av ein ganske spesiell familie.
