
The Jungle Book
Den gamle The Jungle Book har mykje av det eg ønsker meg frå ein Disney-film. Historia er god, humoren fungerer og musikken er lett å få med seg vidare. Eg synest framleis dette er storveges underhaldning.
Mowgli har vakse opp blant ulvar, men trusselen frå tigeren Shere Khan gjer at han må finne ein annan stad å vere. Panteren Bagheera vil hjelpe han til menneska. Møtet med bjørnen Baloo gir guten andre idear om kva livet kan vere.
Det er mykje bra som skjer på denne ferda. Filmen har rom for ulike figurar og møte utan at eg mister interessa for historia. Songane er heller ikkje berre avbrekk som eg ventar på skal bli ferdige. Dei er ein viktig del av gleda ved filmen.
Rick DeMott på Animation World Network (awn.com) trekker særleg fram musikken og dei minneverdige figurane. Han meiner styrkane veg opp for ei handling som i stor grad består av enkeltståande episodar. For meg fungerer denne blandinga svært godt.
Eg har lite behov for å leite etter store atterhald her. The Jungle Book er ein topp animasjonsfilm, med mange grunnar til at eg likar han.
