
The Last Stand
Arnold Schwarzenegger er tilbake i ei hovudrolle etter åra som guvernør, og The Last Stand er omtrent den typen film eg kunne vente meg. Her skal det skytast, køyrast og ryddast opp. Det fungerer greitt som actionunderhaldning.
Ray Owens (Arnold Schwarzenegger) er sheriff i ein liten by nær grensa til Mexico. Ein narkotikabaron har rømt frå FBI og er på veg sørover. Den vesle politistyrken får dermed ei oppgåve som er langt større enn den vanlege arbeidsdagen.
Filmen gir Arnold Schwarzenegger rom til å gjere mykje av det han er kjend for. Eg synest det er underhaldande nok. Samtidig kjem han ikkje i nærleiken av det beste eg har sett frå skodespelaren. Eit comeback er hyggeleg, men er ikkje i seg sjølv nok til å gjere filmen spesielt god.
Richard Roeper meiner på RogerEbert.com (rogerebert.com) at blandinga av vald og korte, komiske replikkar viser at Arnold Schwarzenegger framleis kan dette. Han legg særleg vekt på korleis actionen blir brukt til å få publikum til å le. Den sida av filmen er også lettare å gå med på enn logikken i historia.
Eg fekk ei grei stund med gammaldags action. Det er eit godkjent gjensyn, utan at eg treng å gjere meir ut av det.
