
The Legend of Tarzan
The Legend of Tarzan forsøker å vere for mykje. Me får sjå Tarzan som engelskmann med dress før han blir lokka til Kongo. Der filmen vil fortelje oss om slavar og koloni.
Filmen hoppar i tid for å bygge opp hovudpersonen. Det fungerer i starten. Alexander Skarsgård får spele stort her. Men så blir karakterane etter kvart plassert i føreseielege rollar.
Det handlar om pengar og makt. Og me får naturen som eit motstykke. Det er vakkert, men prega av dataeffeaktar.
Handlinga er ganske så typisk. Det blir Tarzan mot ein enkelt skurk. Og i tillegg ei obligatorisk dose romantikk og humor for å lette på trykket.
Sjølv om alt ser flott ut i periodar, og filmen prøver å løfte fram mørke tema, blir resultatet føreseieleg og litt kjedeleg. Det manglar det ekstra som kunne ha gjort dette nytt og interessant.
Tilbakeblikka får ros på ChCse’s blog (chcse.blogspot.com), men elles er skribenten lite begeistra. Vedkomande meiner at ei lovande byrjing blir svekt av ujamt tempo, føreseieleg handling og manglande spenning i dei digitale dyrescena. Eg finn mykje av det same problemet. Filmen har ambisjonar, men det velkjende eventyret tek etter kvart over for det som kunne ha gjort han meir interessant.
