
The Majestic
Jim Carrey viser i The Majestic at han kan meir enn berre å vere morosam. Det er eit godt drama, og hovudrolla gir meg ein annan grunn til å like han enn dei vanlege komediane.
Peter Appleton (Jim Carrey) er manusforfattar i Hollywood på 1950-talet. Etter å ha hamna på svartelista og vore i ei bilulykke, mistar han minnet. I ein liten by blir han tatt for å vere ein son som forsvann under krigen.
Forvekslinga gir historia eit tydeleg spørsmål om kven han er. Men ho opnar også for menneske som har venta lenge på noko dei trudde var tapt. Det er ei ramme for dramaet, ikkje berre eit påskot for ein komisk misforståing.
På RogerEbert.com (rogerebert.com) meiner Roger Ebert at Jim Carrey aldri har vore betre. Han framhevar også dei menneskelege historiene rundt hovudfiguren. Eg treng ikkje rangere heile karrieren for å vere einig i at skodespelaren fungerer godt her.
Det er fint å sjå denne sida av Jim Carrey. The Majestic gir meg både ei god historie og eit skodespel som ber henne. Eg er glad for at filmen lar dramaet få plassen det treng.
