Hopp til hovedinnhold
Plakat for The Matrix (1999)

The Matrix

Film
3

Eg skreiv semesteroppgåve om The Matrix om spektakulær estetikk, korleis det spektakulære i filmen er absolutt essensielt for å drive fram historia. Iallfall prøvde eg på det.

Filmen er ikkje den beste, skodespelet er i blant slett og det blir merka. Men om eg ser bort i frå daterte spesialeffektar er dette eit utmerka eksempel på campbelliansk helteforteljing. Få detaljar i historia til Neo er tilfeldige, og det er mange detaljar. Måten det virtuelle og det ekte blir framstilt på er det beste med filmen. Eg er mindre begeistra over actionsekvensane, men tykker at mytologien er verdt å få med seg.

Heltereisa er ikkje berre ei oppskrift i lesnaden på The Art of Joe Crouch (theartofjoecrouch.blogspot.com). Der blir det peika på at Neo si oppvakning og rolle som den utvalde er så tydeleg framheva at sjølve reisa blir historia. Det passar godt med interessa mi for mytologien. Det spektakulære viser ikkje berre kva Neo kan gjere, men også korleis forståinga hans av verda endrar seg.