Hopp til hovedinnhold
Plakat for The Navigator (1924)

The Navigator

Film
3

The Navigator er eit godt eksempel for å forklare populariteten til Buster Keaton. Totalt sett er filmen ganske god, fint klippa, og historia fordel seg i eit behageleg tempo utover. Musikken er også på plass.

Framføring til Buster Keaton av Rollo Treadway, ein privilegert, ung mann som er delvis dum og lett og lur, er høgdepunktet. Likegyldigheita hans i sosiale samanhenger og fråvær av forståing for korleis ting er, blir vist på morosamt vis.

Den bortskjemde mannen fungerer også godt på Fallen Rocket (fallenrocket.blogspot.com). Skribenten meiner Rollo er både hjelpeløs og uthaldande, og at problema om bord får vitsane til å vekse naturleg ut av historia. Det er ei fin blanding. Mangelen på vanleg forståing er morosam i seg sjølv, men viljen til å finne løysingar hindrar figuren frå berre å vere dum.

Filmen består av fleire god små innslag. Eksempelvis blir hatten til Buster Keaton blåst vekk av vinden. Nesten før han har forlate hovudet hans strekk Buster Keaton armen inn ei tilfeldig dør og tar ut igjen ein flunkande ny hatt.

Bruken av kroppsspråk som Buster Keaton har og ansiktsuttrykket er det som plasserer han i same liga som Charles Chaplin og Harold Lloyd. Eg held ein knapp på Buster Keaton.