Hopp til hovedinnhold
Plakat for The New Neighbor (1953)

The New Neighbor

Film
4

Det tek ikkje lang tid før eit nytt nabolag blir ein dårleg idé i The New Neighbor. Donald Duck (Clarence Nash) flyttar inn og møter Svarte-Petter (Billy Bletcher). Ein bråkete nabo som også let søppelet bli eit problem for andre, er ikkje akkurat det ein ønsker seg.

Først er det irritasjon over det som skjer på den andre sida av gjerdet. Så blir det ein krangel. Deretter er det knapt grenser for kor mykje dei vil gjere for å ta igjen. Kortfilmen brukar få minutt på å flytte konflikten frå noko ganske kvardagsleg til eit oppgjer som heile nabolaget kan følge med på.

Eg synest denne opptrappinga fungerer godt. Ein liten provokasjon gir ein reaksjon, og reaksjonen blir straks ei ny provokasjon. Då er det ikkje berre den opphavlege årsaka som held krangelen i gang. Etter kvart verkar det viktigare å vinne enn å få fred.

Peter Spencer peikar i den korte omtalen sin på Letterboxd (letterboxd.com) på at det faktisk er naboen som startar. Det er eit greitt forsvar for anda i byrjinga. Samtidig er det morosamt å sjå kor fort eit rimeleg ønske om litt omsyn blir til noko heilt urimeleg.

Her er det lite dødtid. Konflikten er lett å forstå, og filmen kjem raskt til det som gjer han artig. Eg likar at han får så mykje ut av ein så liten situasjon. Det er ein vellukka Disney-kortfilm om kor dårleg det kan gå når ingen vil gi seg.