
The Prince of Egypt
DreamWorks har av og til gitt meg kjensla av å sjå Disney i ei litt anna innpakking. The Prince of Egypt er ein av filmane som gir det inntrykket. Han er god nok, men eg saknar ei tydelegare eiga røyst.
Historia følger Moses, som veks opp ved det egyptiske hoffet før han får vite kvar han kjem frå. Bandet til familien han har vakse opp i, blir sett opp mot ansvaret for folket som lever i slaveri. Det er eit stort drama å gjere om til animasjonsfilm.
Eg opplever likevel forma som velkjend. Måten historia og handlinga blir handterte på, ligg nær mykje eg har sett før. Det er ikkje det same som at filmen er dårleg. Eg får berre ikkje heilt tak i kva som skulle gjere akkurat denne forteljinga til noko eige.
Charles Taylor på Salon (salon.com) meiner den enkle kampen mellom godt og vondt passar dårleg til dei vanskelege sidene ved bibelforteljinga. Han er strengare enn eg er, men peikar på ei spenning mellom materialet og forma.
For meg blir det ein kurant film. Eg skulle gjerne kjent meir av ein kjerne bak den kjende innpakkinga.
