Hopp til hovedinnhold
Plakat for The Remains of the Day (1993)

The Remains of the Day

Film
4

Det er noko med filmen som gjer han fengande frå første stund. The Remains of the Day held tilbake akkurat passe med informasjon, slik at eg heile tida lurar på kva som skal skje sidan. Anthony Hopkins er meisterleg som butleren som lever for plikta, men som samstundes ber på mykje som han ikkje uttrykker.

Filmen bygger seg sakte opp, med små hint og tilbakeblikk som gradvis avslører meir om både personane og tida dei lever i. Det er ikkje stor dramatikk, men spenninga i alt som aldri blir sagt, og i korleis livet glid forbi. Ei dempa, men gripande historie som går under huda på meg.

Plikta har ein høg pris, slik Sandra Harris skildrar på Sandra First Rule of Film Club Harris (sandrafirstruleoffilmclubharris.wordpress.com). Ho framhevar korleis Stevens held kjenslene så stramt i sjakk at han mistar høvet til nærleik, og rosar samspelet mellom Anthony Hopkins og Emma Thompson. Det er nettopp denne tilbakehaldinga som gjer den dempa historia så gripande for meg.