Hopp til hovedinnhold
Plakat for The Spy Who Loved Me (1977)

The Spy Who Loved Me

Film
3

Me møter James Bond (Roger Moore) for tredje gong i The Spy Who Loved Me. Eit poeng eg ikkje har tatt opp i samband med så mange James Bond-filmar er at ikkje berre skodespelarane går igjen, men gjerne regissørane. Dette er ein av dei tre filmane til Lewis Gilbert i ein slik samanheng.

Ingen av bidraga til Roger Moore til James Bond-verda scorar meir enn 3/5 hjå meg. Det er gjerne underhaldande, varierande og mykje som skjer. Men eg saknar spenning og ofte meir konkrete historier. Eg skal ikkje feie alle filmane under denne kammen, og nemner det mest for å forsvare dei mange gjennomsnittlege rangeringane mine.

Ei langt meir begeistra vurdering finn eg hjå Daniel på Getafilm (getafilm.blogspot.com). Han meiner filmen held eit høgt tempo gjennom action, romantikk og humor, og reknar han blant dei beste James Bond-filmane. Særleg Anya og samspelet hennar med James Bond får ros. Det viser godt kva som kan løfte filmen for andre, sjølv om eg framleis saknar meir spenning.

Handlinga i The Spy Who Loved Me dreier seg omkring den kalde krigen. Ein gjengangar i mange av filmane. Her har nokon stukke av med eit atomstridshovud, både britiske og russiske. Det ligg an til ei krise.

Stromberg er skurken her. Og me møter karakteren Jaws, ein stor fyr med metalltenner, for første gang. Han skulle også dukke opp igjen i Moonraker.