Hopp til hovedinnhold
Plakat for The Sweet Hereafter (1997)

The Sweet Hereafter

Film
2

Eg såg The Sweet Hereafter fordi filmen var teken med i boka 1001 Movies You Must See Before You Die.

Handlinga utspeler seg i ein liten by i British Columbia, der folk prøver å leve vidare etter ei skulebussulykke som tok livet av fjorten born. Ein advokat kjem utanbys frå for å hjelpe dei etterlatne med søksmål, men han verkar berre å skyve folka lenger frå kvarandre.

Eg blei ikkje gripen. Filmen kjendest uklar på kva han eigentleg ville formidle. Historia heng saman, det er ikkje det. Regissøren brukar ikkje-lineær kronologi. Tida før og etter ulykka går i kvarandre. Det gir meining nok som kunstnerleg val. Men det gjorde ikkje filmen meir engasjerande for min del.

Kanskje er det nettopp den oppstykka forteljinga som gjorde at eg aldri kom heilt innpå personane. Eddie Cockrell på Nitrate Online (nitrateonline.com) ser det annleis. Han meiner at måten Atom Egoyan hoppar mellom ulike tidspunkt på, gir ei djupare forståing av sorga og dei kompliserte forholda mellom innbyggarane. Eg forstår tanken, men for meg skapte grepet heller ein avstand til historia. Der Eddie Cockrell finn noko som gjer filmen sterkare, opplevde eg det som ei hindring.

Ian Holm var eit positivt innslag. Han spelar advokaten Mitchell Stephens. Rolla er fleirdimensjonal og tryverdig. Det er noko ekte og utslite med karakteren hans.

Miljøet var interessant. Den vesle byen i snø, full av sorg. Det heng saman visuelt med stemninga.

Eg klarte ikkje å engasjere meg særleg i historia. Eg veit ikkje heilt kva som mangla, men noko mangla. Så for meg blei det ein film eg såg ferdig utan å like særleg godt.