Hopp til hovedinnhold
Plakat for The Ten Commandments (1956)

The Ten Commandments

Film
2

Eg såg ikkje The Ten Commandments fordi eg hadde noko spesielt behov for ei filmatisering av historia om Moses. Eg var meir interessert i ein storfilm frå 1950-åra. Charlton Heston gjorde det naturleg å tenke i retning av Ben-Hur, men denne gav meg langt mindre å glede meg over.

Moses (Charlton Heston) skal føre hebrearane ut av Egypt. Filmen hentar stoffet frå Bibelen og gjer det til ei svært stor oppsetjing. For meg blir han både for bibelsk og for teatralsk.

Eric Henderson på Slant Magazine (slantmagazine.com) finn glede i nettopp overdrivingane, dei praktfulle kulissane og det høglydte skodespelet. Han ser det som ein god måte å lage eit slikt epos på. Eg saknar heller noko eg kan kome tettare på.

Storleiken er ikkje nok. Eg vil ha noko å engasjere meg i, og her blir avstanden til menneska for stor. Det eg kom for å oppleve som ein storfilm, endar opp med å stå i vegen for gleda ved historia.