
The Towering Inferno
Eg hadde håpa at The Towering Inferno skulle vere langt meir storarta enn dette. Ein klassisk katastrofefilm med Paul Newman og Steve McQueen høyrest lovande ut. Forventingane mine blei nok ein del av problemet, for filmen landa ganske tungt.
Under opninga av ein skyskrapar i San Francisco bryt det ut brann. Festgjestene er samla høgt oppe i bygningen, og vegen ut blir stadig farlegare. Arkitekten og brannvesenet må prøve å redde dei som er fanga.
Det er eit stort oppsett, men eg synest historia er nokså tynn. Rollefigurane blir også litt for typiske. Eg skulle gjerne hatt meir å interessere meg for mellom dei store hendingane. Då ville kanskje også katastrofen ha gjort sterkare inntrykk.
Roger Ebert meiner på RogerEbert.com (rogerebert.com) at filmen er særleg god til å halde styr på fleire redningsaksjonar samtidig. Han rosar både effektane og koordineringa av stunta. Det forklarer kva som fungerer som teknisk underhaldning, men det er ikkje nok til å gi meg den store filmopplevinga eg venta.
Eg skulle gjerne likt denne betre. I staden sat eg igjen med eit katastrofedrama som verken historia eller menneska i det gjorde særleg spennande for meg.
