
Things to Come
Eg lurer på om historia i Things to Come hadde fungert betre for meg i bokform. Då kunne fantasien ha fått gjere meir av arbeidet med bileta. Filmen er ikkje dårleg, men han knirkar og knakar litt. Det fantastiske blir ikkje fullt så fantastisk som eg håpar på.
Historia bygger på H.G. Wells-romanen The Shape of Things to Come. Me følger ein by gjennom krig, samanbrot og forsøk på å bygge opp ein ny sivilisasjon. Etter kvart blir spørsmålet kor langt den vitskaplege framgangen skal få føre menneska.
Det er mykje å romme i ein slik film. For meg blir utføringa stundom for enkel og overflatisk til å gi ideane den plassen dei verkar å trenge. Eg kjenner at historia vil meir enn det eg får ut av henne.
David Brook meiner på Blueprint: Review (blueprintreview.co.uk) at figurane ofte held talar framfor å snakke med kvarandre. Han finn interessante idear, men synest bodskapen blir for påtrengande. Det er ein konkret måte å forklare noko av motstanden eg kjenner på. Eg blir meir interessert i kva filmen prøver på enn oppslukt av det han viser.
