Hopp til hovedinnhold
Plakat for Three Billboards Outside Ebbing, Missouri (2017)

Three Billboards Outside Ebbing, Missouri

Film
4

Eg var gripen frå første minutt. Det skjer sjeldan at eg ikkje eingong treng tid på å komme inn i ein film, men her sit det frå først stund.

Utgangspunktet er Mildred Hayes (Frances McDormand). Ho leiger tre reklameskilt langs vegen inn til byen for å rette eit kontroversielt spørsmål mot politisjef William Willoughby. Etter at drapet på dottera hennar har stått uløyst i månedsvis. Det er eit dristig grep.

Det er karakterane som gjer dette til noko. Manuset balanserer mørk humor og kjensler på ein måte som gjer forteljinga gripande. Ingen av personane er berre det dei først ser ut til å vere. Skodespelet er eksepsjonelt i rolla som Mildred (Frances McDormand). Ho er sta og sint, men aldri utan grunn. Eg vil også skryte av tolkinga av politioffiseren Jason Dixon (Sam Rockwell). Han gjennomgår ei utvikling som er både overraskande og truverdig.

Utviklinga til Dixon er likevel ikkje heilt uproblematisk. Hos Dave's Film Blog (davefilmblog.com) blir det peika på at filmen gir Jason Dixon ei form for oppreising, utan å ta eit skikkeleg oppgjer med rasismen hans. Det er eit interessant poeng. Eg opplevde utviklinga hans som truverdig, men det er verdt å spørje seg om filmen er litt for rask.

Det å ikkje vere sikker på kvar filmen er på veg er ein del av styrken. Det skjer noko nytt heile vegen. Kvar gong eg trur eg har funne ut kva slags film dette er, snur regissøren kursen. Figurane får rom til å overraske.

Filmen er ein mørk komedie og drama. Den mørke humoren er eit greip som verkar. Den lettar trykket akkurat nok til at dei scenene med kjensler fungere godt.

Dette likte eg. Det er ein film som er interessant å sjå, interessant å tenke på etterpå, og der alle dei viktigaste delane fungerer saman.