
Tin Toy
Babyen i Tin Toy er grufull, i alle fall sett frå leika sitt perspektiv. Ein liten tinnfigur prøver å kome seg unna eit barn som helst vil ha tak i han. Det er eit komisk utgangspunkt, men kortfilmen slo ikkje heilt an for meg.
Figuren er ei leike med instrument, snarare enn ein vanleg tinnsoldat. Han lagar lyd når han går, noko som ikkje er særleg praktisk når me prøver å unngå merksemd. Det som skulle ha vore ei glede ved å bli leika med, blir fort ein grunn til å flykte.
Eg ser at animasjonen blir betre i denne delen av Pixar-samlinga. Likevel synest eg ikkje han har blitt imponerande enno. Det er forskjell på å sjå eit steg framover og å bli overtydd av det som faktisk står på skjermen.
På Dr. Grob’s Animation Review (drgrobsanimationreview.com) blir det lite tiltalande barnet også ei innvending. Samtidig meiner skribenten at utsjånaden fungerer fordi barnet skal opplevast som eit monster for leika. Det er eit interessant forsvar for noko eg først reagerer negativt på.
For meg er dette ein grei kortfilm med noko komisk ved seg. Det er ikkje vanskeleg å skjønne kva Pixar prøver på. Eg synest berre ikkje verken historia eller animasjonen får det til å bli ein av dei eg likar best.
